Frihet, snakk til meg

Frihet, snakk til meg
(T. Larsen/F. Johansen)

Jeg dro tilbake for å se det stedet jeg fordømte
Jeg går her blant epletrær og hus med snøret kasta ut
Det er et helt fantastisk sted det så jeg lenge før jeg rømte
Jeg har alltid digga gressplene og grus, og lukta av natur

Men det var folk her som ligna på alle
rom her som fyltes for fort
Og det var satt i ei firkanta ramme
så jeg stakk
Frihet; snakk til meg

Det er en tone her et sted som surner harmonien
et lite feilstrøk i det blå som varsler dårlig vær
Det er som om alle synger med men de kan’ke melodien
og det er et språk du må forstå hvis du skal leve her

For det er folk her som ligner på alle…

Og jeg har drassa på det som blei planta her¨
Det er ei celle i frøet
Du bli’kke kvitt det for det finnes så mange trær
og transportører av støvet
Se på meg

For det er folk her som ligner på alle…