Ikke by, men sted
(F. Johansen)
Det er rart med stedet der man vokste opp og ble seg selv
– uansett hvor mye de bygger – det er det samme likevel
Til en dag du våkner og da skjønner du det der
med «kjent blant dine venner og en fremmed der du er»
Kommunestyret styrer sammen med handelsstandens stand
Stedet vokser og blir lite og vokser enda litte grann
og før man aner ordet av det er din plass så ny
at folk har falt for tanken på å kalle stedet «by»
Men dette er ikke by men sted uansett hvor mye de presser ned
av betongkjøpesentre og parkering gatelangs
De sier at vi vokser fort, som om det var et løp
det som teller er å være størst på tall og billigkjøp
Skolene de råtner bort, kjedene får plass
i toppmoderne fallosbygg svøpt inn i sota glass
Da jeg vokste opp parkerte rånerne på tvers
storgata var brei nok til å børne i revers
Cubus det het Nytt & Nett og DNC var børs
midt i sentrum lå et slakteri og puben var et fjøs
Vel var det nok en annen tid, men ikke glem at alle vi
har en tid som vi har gjemt bort våre beste minner i
Men en ting her hos oss er til det bedre
for folka her er dem jeg stammer fra
og spør du meg så må vi gjerne bli mange flere
så lenge det er folka som får gjøre steder bra
Dette er ikke by men sted, vær så snill og slutt og kall det det
man bør måle sånt i trivsel, ikke masse eller tall
Et sted er da vel like bra og like mye verdt å ha
la oss bygge fremtid ut av det vi en gang startet fra