Kaospilot
(F. Johansen)
Jeg står i skyggen av min egen forstand
Sola spiser opp min hud
Svetten siler; desperat etter vann
Det er like før jeg roper ”Gud”
Milde sommervinder er en vaklende drøm
Jeg ser havet men er redd
Angsten i meg er blitt kav idiot
Fyker gjennom kroppen som en gal
Jeg er redusert til kaospilot
Jeg flyr bort fra valga som jeg tar
Jeg ser på folka som går glade og fri
Jeg ber om hjelp men ordet dør
og blir et sukk som vinden tar med forbi
og bare slenges i en grøft litt lenger sør
Latter fra turister: Jeg blir kvalm og vil bort
Det skarpe lyset gjennomtrenger alt
Så få inn juryen si hva galt jeg har gjort
Hvilken regning har forfalt?
Angsten i meg…