Natta lang

Natta lang – med Tove Bøygard
(T. Larsen/F. Johansen)

… og den skjedde igjen i går
men denna gangen dro det meg ned
Tida går; femten år
uten feste noe sted
Vi er mesterne av friksjoner
og ingen veit hvor veien går…

Noen dager tar meg natta lang
noen dager tar meg alt jeg har av både evner og tvang
hadde jeg sett det første gang
hadde jeg latt deg gå

Jeg husker ikke hvilken dag det var
da du fløtta inn i meg
Jeg husker stormen som piska mine knuste ruter
og alle dine knuste speil
Og det gikk langt og lengre enn langt fra da
vi smakte fremmed hud

Noen dager tar meg natta lang
noen dager tar meg alt jeg har av både evner og tvang
hadde jeg sett det første gang
hadde jeg latt deg gå

Du er bleik men sola juger om sommer´n
og du veit at hvis du roper på en feiging så kommer´n
Jeg står og stryker over med sort
men det blåe gå´kke bort
vi er en blåkopi av kopien av oss som lever enda

Noen dager tar meg natta lang
noen dager tar meg alt jeg har av både evner og tvang
hadde jeg sett det første gang
hadde jeg latt deg gå