Stikke igjen
(T. Larsen/F. Johansen)
Ingen ser denne tragiske bussen
som baner seg vei ut av by’n
Det er natt og den paniske flukten;
et marerittaktig syn
En dråper regn renner ned i fra håret
Du er våt gjennom alle klær
Nå har det blitt den tida på året
Du har glemt hvem du egentlig er
Bare si at vi stjal dine venner
Bare si at vi skylder deg spenn
Bare skyld på oss
så du kan stikke igjen
Bare drøm om fantastiske byer
alle stedene du skal se
Alle folka som du skal få treffe
og som du skal bli kompis med
Bare drøm ut av ruta mot natta
den gjemmer ruinene av
alle valga du tok, alle folka du forlot
denne natta da du stakk av
Bare si at vi stjal dine venner…
Stakkars deg er det ingen som jubler,
eller venter på neste trekk?
Var det du som trakk deg unna,
eller vi som jaga deg vekk?
Er det bittert å smake på prisen
for sannheten i et nei?
Er det byen, folka eller verden,
er det oss eller er det deg?
Bare si at at vi stjal dine venner…