Ta det svarte hjertet ditt og kom
(F. Johansen)
Sånn bare november kan være
bare så mørk og trist og kald
sånn var det i juni og; jeg veit det
for deg var det grått i alle fall
Et tiår for koteletter
Sanasol og tran,
Trond Viggo og fluortabletter
Pusurdagbok, ballgenser og penal
Men uten fotball; ingen venner
Men uten speider’n; ingen Gud
Men uten korpset; ingen du kjenner
Men uten nerver; ingen hud
Rosa boblejakkejenter
packman for femten spenn
De er bare smileys som spiser av livet
og de skal aldri bli mer uoppnåelige igjen
Kom, kom, ta det svarte hjertet ditt og kom
Soldatene som du ser marsjerer;
kalde kriger på alle hold
som om de står der og markerer
uniformert motstand i mot vold
mobbinga på skoleveien
og all julinga du får
mot det har du bandøving på skolen
snakk om formative år!
Trommene kjøpt på salg hos Boye
en blankpussa drøm var nå på plass
Du øver med Guns’ på olajakka
er klar til å dra, men du mangler pass
Du er et nøkkelbarn, låst ute
fra en verden som står klar
bak farlige skiver av Metallica
og den Mayhemdemoen som ingen veit at du har
Du rømte til sprit og hvite streker
Du så dem i speilet der du satt
med sammenrulla tusenlapper;
symbol på en drøm du hadde tapt
på riksveien den natta
120 i rappa en bil
dødsangsten er for dem som trur på no
det selvmord er for den som er i tvil
Kom, kom, ta det svarte hjertet ditt og kom
Du tror du skal ende opp som taper
de snakker om deg når du går
Det kommer klisjéfylte sitater
«du veit at man høster som man sår»
Men du skal sloss deg ut av rusen
og du skal stjæle deg en plass
og etter en konsert på samfunnshuset
skal dem skrive navnet ditt i hjerter på en dass
Jeg steder den tida der til hvile
både plassen og der den sto
Det er ikke her man finner livet
og du veit en gravplass må få ro
Ser du framtida der borte;
nå har vi slutta å late som
Bare legg fra deg alt du lærte der
ta med det svarte hjertet ditt og….
Kom, kom, ta det svarte hjertet ditt og kom…