Barndom av sommer’n
Sommersola sto opp nesten før den var gått ned
Varmet opp en stolpe lagd av tjæret, gammelt tre
En voksen mann på vei med dårlig tid merket et bluss
fra lukten av en lyktestolpe han mista neste buss
Lukter barndom av sommer’n
av solvarmt stolpetre
Barndom av sommer’n
er du med?
Stolpelukta åpnet opp en verden som var glemt
I hver nye lukt han gikk forbi lå barndomsminner gjemt
Damp av fuktig asfalt, nyslått gress; lukta av friske bær
sendte mannen gjennom bildene som skapte den som han er
Lukter barndom av sommer’n
Hvert minne har sitt eget sted
barndom av sommer’n
er du med?
Lukter trigger minnene av noe som forsvant
Lukter barndom av sommer’n, ikke sant?
Et vindpust ga deg havet et sekund før det forsvant…
Lukter barndom av sommer’n
av regnvått jentehår
Barndom av sommer’n
og av vår
Et vindpust ga deg havet et sekund før det forsvant
lukter barndom av sommer’n