Dagene Med Regn
(F. Johansen)
Dette trøstesløse været drar meg bare ned
og vekker vonde følelser i meg
Jeg her går med en sommer nedi magan min et sted
i disse dagene med regn
En tankeskapt forelskelse i en lenestol
det er lenge siden sist jeg satt og grein
Aldri savner jeg vel deg, aldri elsker jeg vel sol
som i dagene med regn
Vi var ikke unge da og enda mindre nå
Jeg e´kke lei meg for at vi gikk hver vår vei
men vi bada nakne og elska etterpå;
jeg savner det i dagene med regn
Dette trøstesløse været med sin gråe fargestift
som falmer alle fargene av liv
Jeg trekkes inn mot naken hud i maleriet ditt
for både dybde og perspektiv
Og vi var ikke unge da…
Gi meg heller torden vulkaner og orkan
Gi meg noe skikkelig vær det virkelig svinger av
Gi meg storm på toppene og dybde i hvert hav
Gi meg hemmelighetens mytiske bokstav
det er sånne ting som sjela lever av
Platespilleren står og hopper, graver stiften lenger ned
den leiter etter meningsfull musikk
men tonene har stoppa opp alt står på samma sted
alt blei ferdigspilt i rundene som gikk
Og vi var ikke unge da…