Der sanger kommer fra
(F. Johansen)
Hvor gammal var jeg første gang, åtte eller ti?
Hvor gammal må man være for å se melankoli,
og gå inn, og føle seg velkommen?
Jeg kunne ikke ordet da, det hadde ikke navn
var bare en følelse av tomhet og et ubestemmelig savn
inni meg som en etterlengta sommer
og siden da er det bare inni der
at jeg veit helt hvem jeg er…
Og jeg har prøvd å rive rommet ned for jeg trudde noe var galt
at det var feil av meg å gå inn dit og risikere alt
At det frista meg så mye, at jeg ikke fikk bra
for impulsen min mot ekte ting har alltid vært å stikke av
fra der sanger kommer fra
Og skal jeg være ærlig jeg har vært så jævla redd
har følt meg så aleine mot all dritten som har skjedd
i mitt liv; det minner om teater
Jeg ville være som alle andre: Enklere og glad
men jeg tenker alltid etterpå at det var dumt alt det jeg sa
så går jeg hjem og slår meg sjøl til taper
… og til slutt blir jeg så ensom og så lei
at jeg forsvinner helt i meg
Og jeg vil så gjerne koble dette rommet til mitt liv
og vise hvem jeg faktisk er for deg og alle de
som ikke skjønte språket mitt og ikke så helt hvem jeg var
for jeg sikker på du ville likt han fyren som jeg har
der sanger kommer fra
Nå står jeg her i byen min det er midtuke-natt
Bare en kråke tar til vingene alt ellers er forlatt
det er bare meg som står og ser at dette finnes
Men kanskje bak hvert vindu her så ligger en person
med hemmelige rom og med mer enn en versjon
av seg sjæl og tanketråden spinnes
Hei, blir du med å slutte å stikke av?
Da kanskje lysner det av dag
her hvor sanger kommer fra…