Du…
(F. Johansen)
Du er uværsskyer
Du er nordavind
Forurensa byer, i mitt sinn
Du er djupe daler
Du er svarte trær
følger etter meg der hvor jeg er
Du er den som ikke
closa dealen helt
og derfor ble du lagt bort
og parkert
Men når du kommer
så bremser du all fart
alt stopper opp i beundring av din kraft
Det er du…
Det er bare du…
Jeg er blad på træra
Jeg er vissent løv
blåser dit du blåser og blir støv
Jeg er lett å lede
Jeg trur det som blir sagt
men hvis du blåser hit så blir allting ødelagt
Og jeg vil det aldri
Jeg er aldri klar
Jeg vi´kke være den jeg er, men var
og når du kommer
så blåser det i meg
så jeg snur meg rundt og går en annen vei
Det er du…
Det er bare du…
Det tordner over gatene jeg løper i panikk
Det blåser så alt vrenger seg her for mitt indre blikk
Og alt jeg bygde murer rundt, som skulle tåle vær
det bare kastes rundt i løse lufta her
Det er du…
Slapp av, det er bare du…
Det går nok over snart, det er du…
Det er du..