En som…
(F. Johansen)
Jeg våkner opp aleine imot dagen
så jeg dusjer, spiser frokost og går ut
Gårsdagen har gitt meg klump i magen
så jeg lar livet puste ut et halvt minutt
Så ringer noen og spør om jeg er ensom
at å møte noen ville kanskje være bra?
Men jeg er ikke ensom, jeg er bare en som
ikke fikk en som jeg ville ha
Var faktisk ute med ei jente her i forrige uke
hun var reflektert og ganske lik meg sjæl
Og hun var frisk nok til å kjenne til den sjuken
som kommer med å stå for den man er
Og hu kyssa meg på T-banen ved torget
og jeg tenkte på vei hjem ‘hun der var bra!’
Men hun var ikke ensom, hun var bare enda en som
ikke fikk en som hun ville ha
De sier: ‘Kjærlighet er flyktig sånn som fugler’
og at ‘det beste man kan få er lojalitet’
og at ‘de som sier noe annet vel, dem ljuger,
bare for sympati og litt med-menneskelighet’
Jeg kjenner ingen sånne sannheter om livet
så deres er vel kanskje like bra
For en sånn som ikke er ensom, men som ligner mer på en som
ikke fikk en som han ville ha
Jeg sprakk i går og ba deg hit på kaffe
og vi skravla sånn som vi to alltid gjør
Det er så rart hvordan vi to alltid skal klaffe
og på ett sekund kan du løfte mitt humør
men hvis kjærligheten flykter sånn som fugler:
Hvorfor føler jeg så mye for deg da?
Er det fordi at du har blitt en sånn som jeg ikke kan få, sånn
at du for alltid blir hun som jeg ville ha?
For jeg er ikke ensom, jeg er bare en som
ikke fikk en som jeg ville ha