Furet, værbitt detta landet
(F. Johansen)
I fra fjella, ned til vannet
furet værbitt detta landet
helt fra Myanmar til Kirkenes:
Sinte fjes
Har alltid trudd at Gud og Allah
satt på cirka samma talla
men likevel så ulikt oppsummert
og så alterert
og når mørke stemmer samler seg
gjør både Gud og Allah samma feil
for det er bedre at det rammer deg enn meg
og sånn blir bombene armert
Gammal gubbe leker voksen,
står og peker inni boksen
og vokter gamle dogmer som en stut
og en rettferdig Gud
Da blir det lett å starte kriger
de dumme skriker, de kloke tviler
og resten er bare redd for å bli kasta ut
så de snur seg rundt
Da blir musikken til en taktfast marsj
og maleriet til en hatplakat
og litteraturen blir en mal-traktat, om tru:
Og her står jeg og du
Vakre jenter, unge gutter
håndgranater, kinaputter
generalenes uverdige fesjå
mot Per og Pål
De vil alltid si at fred krever liv
men ingenting skjer plutselig
og alle veit at unge menn drar ut i krig
så lenge jentene ser på
Du og jeg, skal vi dra sammen
og helle litt kald tvil på flammen
og holde vakt til bålet flammer ned;
slutte å hente ved
Vi trenger ikke holde hender,
ikke en gang være bestevenner,
det er nok at du sier at du tør å bli med
og prøve å roe dem ned
De er i ferd med å glemme historien
og vi vet alle hva som bor i den
og hva som da må leves om igjen, og se:
Skal vi ta Gud og Allah med?
Vakre jenter, unge gutter…
I fra fjella, ned til vannet
furet værbitt detta landet