Gamle som stein
(T. Larsen/F. Johansen)
Tankene løper som rastløse føtter
mellom ukjente dager og gårsdagens jag
Jeg er fanga i midten av opprykte røtter
som peker mot nok en dommedag
Men en bydue er ikke hvit den er grå
som betongen som leda oss hit
og vi blei gamle som stein
før vi kjempa oss dit
Vi har arva et tankesett som ble til vaner
det reagerer med frykt når ting skifter brått
Affekten mot innfall og omgjorte planer
gjør mennesket misforstått
Men en bydue er ikke hvit den er grå…
Og når festen er over og rettsaken starter
frykter du dommen nok til å stå
mellom anger og ord i ditt indre teater
i sannheten etterpå?
Småfolket tør ikke stå opp mot stammen
når høvdingen skyter sitt giftige spyd
Vi løper mot skyggen og presser oss sammen
og tør ikke lage lyd
Men en bydue er ikke hvit den er grå…