Gammel sirkelsang
(F. Johansen)
Mens kveldssola synker ned bak fjellet
sitter jeg et sted i øst og ser det skje
og tenker; sånne forhold er vel idelle
til å skrive deg en sang, et resymé
En sånn krangel som vi hadde nå, min kjære
ender aldri med en løsning likevel
Det bare skaper en så ekkel atmosfære
før vi møtes i tilgivelsesduell
Som vanlig kan vel ingen av oss huske
hva det var det faktisk starta med
Kanskje var det meg som ville vise muskler,
eller du som trykka på et følsomt sted?
Uansett; vi burde gjort det annerledes
og snakka rolig slik vi nesten alltid gjør
for nå må alle skader repareres
Nå må det fylles opp med smil og godt humør!
Sånne netter blir så lange her i stua
og stillheten i huset altfor tom
og veien blir så lang over den brua
og inn den døra til vårt soverom
og jeg tenker for meg sjøl her jeg sitter
at dette er en gammal sirkelsang
for hvis man først blir såra blir man bitter
og da synes veien til forsoning plutselig lang
Men snart så skal jeg gjøre som jeg pleier
jeg skal krype tett inntil deg så du veit
at dette handler aldri om å skille veier
men heller om å brøyte riktig vei
Og kanskje vil du slutte med å gråte
og snu deg for å skjule at du ler
For vi begge veit hvordan ensomhet kan låte:
Jeg trur vi sover sammen innen et kvarter